Dette innlegget skal nok ikke handle så mye om Elevorganisasjonen som du kanskje trodde i tittelen, men nemlig om hjertet bak denne bloggen, Andrea Arntzen. Det skal også handle litt om meg.
Andrea har et hjerte av gull, og diamanter og alt som koster mye. Hun er flink, sporty og mye mer enn man hadde trodd. Hun er hva jeg vil kalle EOs hjerte. Nok om Andrea.
I dag hadde jeg en åpenbaring. Den gikk ut på at jeg innså hvor spontant det er å henge seg med på en tur til Oslo med en flybillett som koster 2 kr. tur-retur. Alt for å se kjære Andrea. I tillegg har jeg innsett hvor kjipt det er å vite at retur-billetten sender meg tilbake til idylliske nord kl 0700 i morgen tidlig. Andrea gir meg ingen sympati ang. dette heller.
I kveld skal jeg på punkekonsert med randoms, og jeg elske random så det kan gå veldig fint. Spørs om de lar meg komme inn, bare å hive på seg litt nagler og utslitte convers. Last one; check.
I dag har jeg vært på fotovideo for å få fikset autofokusen på speilrefleskameraet mitt (Nikon D3000, synd jeg ikke kan ta bilde av det, med tanke på at det er vanskelig å ta bilde av et kamera med mindre du står i speilet. Er forsåvidt overrasket over at Andrea ikke har et speilbilde av seg selv ennå, hun er jo en rosablogger på sitt beste)
Det viste seg at det fantes en knapp på innstillinger som lagde denne frustrasjonen for meg.
Innholdsrik dag med andre ord, dette var koselig du. Muss og suss fra Iril til Andrea.
Legger til et bilde av meg i burkini
